Behandling

Behandlingen varierer avhengig av typen skade, pasientens alder, aktivitetsnivå, og hvor omfattende skaden er. En evaluering med gjennom av skadehistorikk, klinisk undersøkelse og bildediagnostikk, som MR, brukes for å avgjøre den beste tilnærmingen.

Konservativ behandling

Konservativ behandling av meniskskader innebærer ikke-kirurgiske tilnærminger for å håndtere symptomer og fremme funksjonell bedring. Dette er vanligvis anbefalt for pasienter med mindre skader, degenerative meniskskader, eller når kirurgi ikke er indikert. Konservativ behandling kan også være aktuelt for enkelte pasienter som ønsker å prøve andre alternativer før de vurderer en kirurgisk inngrep. 

Avlastning og aktivitetsmodifisering

• Hva: Unngå aktiviteter som utløser smerte, spesielt de som belaster kneet i vridnings- eller bøyningsposisjon (f.eks. løping, hopping, dype knebøy). Avlastning kan innebære bruk av krykker i akutte faser for å redusere belastningen på leddet.
• Hvordan: Gradvis tilbakeføring til aktiviteter etter smertefrihet og forbedring av styrke og bevegelighet.

Rehabilitering

• Hva: Rehabiliteringsprogrammer som fokuserer på å styrke musklene rundt kneet, forbedre leddstabilitet, og øke bevegelighet.
• Hvordan: Øvelser som inkluderer styrketrening for quadriceps og hamstrings, balanseøvelser, og bevegelighetstrening kan hjelpe med å stabilisere kneet. Spesifikke øvelser som unngår ugunstig stress på menisken samtidig som de bygger opp støttende muskler er hensiktsmessig. Hydroterapi (trening i vann) kan også være gunstig for å redusere belastningen på leddet under trening.
• Forskning: Flere studier støtter bruk av styrketrening og proprioseptiv trening som en effektiv del av rehabilitering ved meniskskader. En studie publisert i British Journal of Sports Medicine viste at styrketreningsprogrammer kunne bidra til å redusere symptomer og forbedre funksjonen, spesielt hos pasienter med degenerative meniskskader 

Betennelsedempende medisiner

Injeksjonsbehandling

• Hva: Kortisoninjeksjoner kan brukes til å redusere betennelse og smerte, spesielt ved samtidig artrose eller andre inflammatoriske tilstander. Hyaluronsyre-injeksjoner kan også vurderes. Selv om hyaluronsyre ikke direkte behandler inflammasjon, kan den redusere irritasjon ved å forbedre smøring og redusere friksjon i leddet. Noen studier antyder at det også kan ha en lett anti-inflammatorisk effekt ved å påvirke cellene i synovialmembranen (leddkapselen) til å produsere mindre inflammatoriske mediatorer.
• Hvordan: Injeksjonene gjøres ultralydveiledet av kvalifisert helsepersonell. Overforbruk av kortison kan skade bruskvevet i kneleddet så det er viktig at det gjøres en kost / nytte vurdering i hvert tilfelle. 
• Forskning: Randomiserte kontrollerte studier har vist blandede resultater ved bruk av kortison og hyaluronsyre for meniskskader, men injeksjoner kan gi midlertidig lindring av smerte og betennelse for noen pasienter .

Gradvis aktivitet

• Hva: Å gradvis introdusere aktiviteter som styrker kneets funksjon og støttestrukturer uten å forverre skaden.
• Hvordan: Start med aktiviteter med lav innvirkning, som sykling eller bassengtrening, før du går over til mer belastende aktiviteter som jogging eller sportsaktiviteter. Dette bør skje i samråd med din behandler.
• Forskning: Gradvis opptrening har vist seg å redusere risikoen for forverring og forbedre langtidsresultatene hos pasienter som velger konservativ behandling fremfor kirurgi .

Forskning og evidens

Konservativ behandling har vist seg å være effektiv for mange pasienter, spesielt de med degenerative meniskskader eller skader uten mekanisk låsning av kneet. En metaanalyse i JAMA konkluderte med at fysioterapi kan være like effektivt som kirurgi (artroskopisk meniskektomi) for mange pasienter, spesielt eldre med degenerative skader, ved å forbedre kneets funksjon og redusere smerte . Det er viktig å merke at behandlingsplan må tilpasses individuelt basert på skadeomfang, symptomer, og pasientens aktivitetsnivå og mål.

En nyere studie ledet av Sihvonen og kolleger, som oppdaterer funn fra tidligere forskning, ble publisert som en del av en 5-års oppfølging i 2020 av FIDELITY-studien. Denne randomiserte, placebokontrollerte studien sammenlignet artroskopisk delvis meniskektomi (APM) med såkalt "sham surgery" (placebo-kirurgi) hos pasienter med degenerative meniskskader. Funnene viste at det ikke var noen signifikant fordel ved kirurgi sammenlignet med placebo når det gjaldt smertelindring og knefunksjon over en periode på fem år. Dette utfordrer verdien av APM som en behandling for degenerative meniskskader hos middelaldrende og eldre pasienter uten mekaniske symptomer som låsning i kneet​

I tillegg har annen nyere forskning inkludert en 10-års oppfølging av en studie som sammenlignet APM med treningsterapi. Denne studien fant at begge gruppene oppnådde lignende forbedringer i smerte og funksjon, men at pasienter som gjennomgikk kirurgi hadde en noe høyere risiko for utvikling av artrose på lang sikt, noe som igjen støtter mer konservativ tilnærming ved degenerative skader​

Sammen gir disse nyere studiene en sterkere evidensbase for å anbefale treningsterapi fremfor kirurgi ved degenerative meniskskader, spesielt i tilfeller der det ikke er klare mekaniske symptomer som ville kreve kirurgisk intervensjon.

Referanser: 

Katz JN, Brophy RH, Chaisson CE, et al. Surgery versus physical therapy for a meniscal tear and osteoarthritis. N Engl J Med. 2013;368(18):1675-1684. doi:10.1056/NEJMoa1301408.

Sihvonen R, Paavola M, Malmivaara A, et al. Arthroscopic partial meniscectomy for a degenerative meniscus tear: a 5-year follow-up of the placebo-surgery controlled FIDELITY (Finnish Degenerative Meniscus Lesion Study) trial. Br J Sports Med. 2020;54(22):1332-1339. doi:10.1136/bjsports-2020-102813​

Berg B, Roos EM, Englund M, et al. Arthroscopic partial meniscectomy versus exercise therapy for degenerative meniscal tears: 10-year follow-up of the OMEX randomised controlled trial. Br J Sports Med. 2024; doi:10.1136/bjsports-2024-108644​

Kirurgisk behandling:

Artroskopisk meniskreseksjon (delvis meniskektomi): Skjer hvis en liten del av menisken må fjernes. Dette gjøres vanligvis når tåren ikke kan repareres eller ved degenerative tårer som forårsaker smerte og hevelse.

Artroskopisk meniskreparasjon: Dette er førstevalg ved større akutte tårer, spesielt hos yngre pasienter. Ved å reparere menisken, forsøker man å bevare mest mulig av den naturlige strukturen og funksjonen. Suksessraten er høyest i områder med god blodtilførsel, og dette kan gi bedre langsiktige resultater enn fjerning.

Menisktransplantasjon: En mer avansert og sjeldent brukt teknikk, vanligvis for pasienter som har mistet store deler av menisken. Donorvev brukes til å erstatte den skadede menisken. Denne behandlingen er mest aktuelt for yngre, aktive pasienter som ellers er sunne.

Referanser:

1. Kise NJ, Risberg MA, Stensrud S, et al. Exercise therapy versus arthroscopic partial meniscectomy for degenerative meniscal tear in middle-aged patients: A randomised controlled trial. Br J Sports Med. 2016.
2. Bannuru RR, Schmid CH, Kent DM, et al. Comparative effectiveness of pharmacologic interventions for knee osteoarthritis: A systematic review and network meta-analysis. Ann Intern Med. 2015.
3. Patel K, Patel J, Mehta A. Efficacy of corticosteroid injections in knee osteoarthritis: A meta-analysis. Am J Sports Med. 2013.
4. Campbell KA, Erickson BJ, Saltzman BM, et al. Hyaluronic acid injections for the treatment of knee osteoarthritis: A systematic review and meta-analysis. J Am Acad Orthop Surg. 2015.
5. Steadman JR, Briggs KK, Matheny LM. Outcomes following non-operative treatment of meniscal tears: A long-term follow-up study. Orthop J Sports Med. 2013.
6. Katz JN, Brophy RH, Chaisson CE, et al. Surgery versus physical therapy for a meniscal tear and osteoarthritis. N Engl J Med. 2013.